tirsdag 27. mai 2025

Generalen

 

Da de gikk hjem om kvelden fant noen jordarbeidere en gammel mann som hadde segnet om nede i veiskråningen. Han døste med halvåpne øyne. Han ga først inntrykk av å være sterkt beruset, men det var han ikke.  Han syntes heller ikke å være syk, eller svekket av sult, eller trøtt av å gå. Han ristet i hvert fall på hodet til alle slike spørsmål.

«Hvem er du da?» spurte man ham til slutt.
«Jeg er en mektig general», sa han uten å se opp.
«Jaså», sa man, «det er det du lider av».
«Nei», sa han, «jeg er det på ordentlig.»
«Naturligvis», sa man, «hvordan skulle du ellers være det.»
«Bare le, dere», sa han, «jeg skal ikke straffe dere.»
«Men vi ler jo ikke», sa man, «Vær hva du vil, vær overgeneral om du vil.»
«Det er det jeg er», sa han, «jeg er overgeneral.»
«Der ser du, vi så det straks. Men det er ikke vår sak, vi ville bare gjøre deg oppmerksom på at det fryser på om natten og at du derfor burde gå herfra.»
«Jeg kan ikke gå herfra, og jeg vet heller ikke hvor jeg skulle gå.»
«Og hvorfor kan du ikke gå?»
«Jeg kan ikke gå, jeg vet ikke hvorfor. Om jeg hadde kunnet gå, ville jeg jo i samme øyeblikk vært general igjen i min hærs midte.»
«Så de har kastet deg ut?» «En general?»
«Nei, jeg har falt ned.»
« Hvorfra da?» «Fra himmelen.» «Der oppe fra?»
«Ja.»
 «Der oppe er hæren din?»
«Nei. Men dere spør for mye. Gå nå og la meg være.»



tirsdag 29. oktober 2024

Kafka eller Kant

I en verden som synes å gå raskere og bli stadig mer kompleks, står vi ofte mellom valgene som definerer vårt forhold til virkeligheten, moralen og oss selv. Skal vi åpne øynene og velge en ubehagelig sannhet som Kafka ville foreslått, eller søke Kants trygge vei av moralsk orden og rasjonell plikt? Skal vi la hedonismens nytelse være vårt mål, eller bøye oss for stoikernes ideal om indre ro og måtehold? Disse kontrastene er mer enn filosofiske teorier – de speiler våre daglige valg, fra små hverdags dilemma til eksistensielle avgjørelser.

To virkelighetsoppfatninger

Kafka er for mange den røde pillen, et filter som avdekker absurditeten og kaoset i byråkrati og samfunnsstrukturer. Hans litterære univers viser oss hvordan vi kan være fanget i systemer uten kontroll og uten svar. Å leve som Kafka er å akseptere denne absurditeten, å se virkeligheten som en uforutsigbar labyrint der logikk og fornuft ofte kollapser under meningsløshetens tyngde.

På den andre siden står Kant, filosofen som mener at fornuft kan avdekke objektive moralske sannheter. Kant gir oss en blå pille – en trygg, rasjonell modell for moral som lar oss finne trygghet i plikt og prinsipp. Hans kategoriske imperativ lover en fast, etisk vei, en som oppfordrer oss til å handle på måter som kan bli universelle lover. Kants virkelighet er stabil og har en innebygd mening, og i hans verden finnes det alltid en vei til rettferdighet.

Hedonisme eller Stoisme

Mens hedonismen setter nytelsen og sanselige gleder som mål, tilbyr stoismen en kontrast som legger vekt på selvkontroll og aksept. Hedonismen oppfordrer oss til å følge kroppens og sinnets lyster, å leve øyeblikket og maksimere nytelsen, som et livsvalg mot det forbigående. Men i en verden som byr på konstant uforutsigbarhet, fremstår stoismen som et skjold. Stoikerne lærer oss å fokusere på det vi kan kontrollere – våre reaksjoner, vårt indre liv – og akseptere resten med sinnsro. Valget mellom disse to retningene handler ikke bare om nytelse og ro, men om hvordan vi ønsker å håndtere livets uunngåelige motgang.

Drifter eller Moral

Sigmund Freuds psykoanalytiske modell presenterer id og superego som motstridende krefter innenfor psyken – en indre kamp mellom våre instinktive drifter og samfunnets moralske krav. Id er den impulsive kraften som søker umiddelbar tilfredsstillelse, mens superegoet representerer de internaliserte normene og verdiene som søker å holde oss på den rette moralske sti. Valget mellom id og superego er valget mellom spontanitet og selvkontroll, mellom å følge våre egne lyster eller å rette oss etter det vi har lært er riktig.

Å Velge vår Egen Virkelighet

Å velge den røde pillen er å konfrontere en ubehagelig sannhet, som Kafka, der vi åpner oss for virkelighetens rå og ofte uforståelige natur. Den blå pillen, som Kant, er en trygg vei – en reise tilbake til en harmonisk orden hvor mening og moral synes å være faste og urokkelige. Denne dynamikken finnes i alle deler av livet, enten vi leter etter det gode livet i hedonisme eller søker ro i stoismen, eller om vi blir drevet av id eller holdt i sjakk av superegoet.
Våre valg er ofte en refleksjon av hva vi søker: frihet, sikkerhet, nytelse eller selvkontroll.



Generalen

  Da de gikk hjem om kvelden fant noen jordarbeidere en gammel mann som hadde segnet om nede i veiskråningen. Han døste med halvåpne øyne. H...