03 Epidemisk Narsissisme

 

Selvbeundring: Hvor gikk det galt?

Selvbeundring begynte som en tilsynelatende positiv verdi. Den norske kulturen har oppmuntret til at vi skulle sette pris på oss selv, med tanken om at selvtillit var nøkkelen til et bedre liv. Hvis du bare trodde på deg selv, ville det øke sannsynligheten for at du fortsatte å prøve, selv når du ikke lykkes ved første forsøk. I dag er selv respekt blitt en universell verdi, ikke lenger begrenset til de privilegerte, men noe som gjelder alle – uansett rase, kjønn eller legning.

Fokuset på selvbeundring har utvilsomt ført til en økning i selvtillit. Undersøkelser viser at over 80 % av nyere studenter skårer høyere på selvtillit enn studenter fra 1960-tallet. Barn og ungdom, ofte målgruppen for selvtillits fremmende programmer, har også opplevd en dramatisk økning i selvtillit. Dette høres positivt ut, men hva skjer når grensene mellom sunn selvfølelse og narsissisme blir uklare?

Vi lever i en tid hvor det å bygge et personlig merke, eller "selv promotering," blir sett på som nødvendig for suksess. Unge blir opplært til at suksess krever selvhevdelse, mens sosiale medier skaper et rom der selvbeundring og narsissistisk atferd lett kan blomstre. Den mer subtile beskjeden er klar: For å lykkes, må du være din egen største tilhenger – kanskje til og med din egen største fan.

Selvbeundringens mørke side

I dag ser vi at de gode intensjonene bak selvbeundring har gått over til noe mer komplekst – og farlig. Narsissisme, en ekstrem form for selvbeundring, har blitt en epidemi i seg selv. Med fremveksten av sosiale medier og et stadig større fokus på individuell prestasjon, har vi fått en kultur hvor selvfremstilling og ekstern validering har blitt en form for avhengighet. Barn oppdras til å tro at de er unike og spesielle, men hva skjer når hele generasjoner blir fanget i en narsissistisk tankegang?

En undersøkelse fra 2006 viste at 1 av 4 studenter oppfylte kriteriene for narsissistiske personlighet strekk. Den økende utbredelsen av narsissisme har blitt sammenlignet med en epidemi som påvirker alle nivåer av samfunnet – fra unge voksne som er fanget i selvforherligende bobler, til samfunnets økonomiske system, der overmot og grådighet ledet til boligkrisen i 2008. Det er ikke lenger uvanlig å høre om narsissisme i popkulturen, hvor kjendiser og politikere bruker begrepet for å forklare alt fra sexskandaler til overdrevet selvtillit.

Myter om narsissisme

Narsissisme er ofte forvekslet med høy selvtillit. Mange tror at narsissister egentlig er usikre og at deres bravade skjuler dype komplekser. Forskning viser imidlertid at narsissister vanligvis ikke er preget av lav selvtillit. De tror oppriktig at de er smartere, vakrere og viktigere enn andre, men mangler ofte empati og moral. De verdsetter ikke nære forhold, men ser heller andre som et middel til å opprettholde sitt oppblåste selvbilde.

En annen vanlig misoppfatning er at litt narsissisme kan være sunt, spesielt i et konkurransepreget samfunn. Men spørsmålet er: sunt for hvem? Narsissisme kan føre til kortsiktig suksess, som for eksempel å få mer oppmerksomhet eller anerkjennelse på jobben, men det er ikke sunt hvis det skjer på bekostning av andre. Selvopptatthet og narsissistisk atferd bryter ned relasjoner og forringer tillit – verdier som er avgjørende for langsiktig suksess.

"Programmer som prøver å styrke barns selvtillit uten å bygge reelle ferdigheter, har ofte mislyktes."

Selvtillit og suksess – en kompleks sammenheng

Når vi snakker om selvtillit, er det viktig å skille mellom sunn selvfølelse og narsissisme. Mange tror at høy selvtillit automatisk fører til bedre prestasjoner på skolen, jobben eller i livet generelt. Men forskning viser at det ikke nødvendigvis er slik. Høy selvtillit er ikke en garanti for suksess. Faktisk er det ofte slik at suksess fører til høyere selvtillit, ikke omvendt. Programmer som prøver å styrke barns selvtillit uten å bygge reelle ferdigheter, har ofte mislyktes.

Selv i grupper, hvor vi antar at de med høy selvtillit får ledende roller, viser det seg at de som faktisk lykkes som ledere, er de som bryr seg om andre. I dagens over konkurrerende samfunn er det de med empati og omsorg som oppnår varig suksess, ikke de som kun fokuserer på seg selv.

Er det håp?

Det er mulig å oppnå balanse mellom sunn selvfølelse og medmenneskelighet. Selv om narsissisme kan gi kortsiktige gevinster, er det ikke en bærekraftig vei til suksess. De som lykkes best på lang sikt, er de som klarer å kombinere selvtillit med ydmykhet. For eksempel viser forskning fra bedrifts verdenen at de mest suksessrike lederne ofte er de som unngår rampelyset og jobber hardt uten å hvile på laurbærene.

Selv promotering kan være nødvendig i visse situasjoner, som i jobbintervjuer eller søknader, men det må brukes med omhu. Å lære barn viktigheten av å balansere selv promotering med empati kan være et viktig steg for å bekjempe narsissisme kulturen.

Vi står overfor en kultur hvor selvbeundring har blitt normen. For å møte utfordringene som dette bringer med seg, må vi skape rom for selvrefleksjon og empati. Det er på tide å sette grenser for selvbeundring og erkjenne at sann suksess ligger i balansen mellom selvfølelse og omsorg for andre.